Storbynatten bedre anvendt på noe annet!

Bård og Harald er nå blitt gamle travere i humor-Norge og sliter frenetisk med å fornye seg selv. Hvor platte de for tiden fremstår, sier kanskje Andreas Heger i Dagsavisen best. En av de få morsomme innslagene i løpet av en halv sesong, var når de nå ga et ukjent band, en kjempetilstrømning av publikum på deres konsert på John Dee. Desverre er dette kun herming etter andre, Lasse Lindroth gjorde dessuten lignende ting i Norge for 10 år siden. Team Antonsen fremsto som ambisiøs samfunnssatire, dette er bare kronisk idétørke foran kamera. Jeg er veldig skuffet over det hele. Det morsomste med hele konseptet er vel kanskje produsent Lars Hognestads imponerende mangel på bakkekontakt "vi streber etter å lage det perfekte tv-programmet".

Stormaktene i villrede?

VG kan fortelle oss at stormaktene er i villrede over de seneste dagers hendelser i Korea. Er de nå egentlig det? Enkelte blant oss heller nok mer mot at de rolig avventer situasjonen, i det som er et angrep fremprovosert av Sør-Korea og USA, med militærøvelser som har kommet over i Nord-Koreas territorialfarvann. Hvorfor? For å legitimere USAs rolle som "stabiliserende element" i Nord-Øst Asia. Ved å stikke den inneburede hunden Nord-Korea er, kan de få noen glefs ut av den. De vet og Nord-Korea vet, at nord er dømt til å tape enhver krig. Men ved å fremprovosere dette angrepet, har de klart å legitimere amerikansk tilstedeværelse vest i stillehavet, ikke minst på de omstridte amerikanske flåtebasene på Okinawa. Nå kan alle bare lene seg rolig tilbake igjen, til business as usual. Dette vet selvsagt både Russland, EU og Kina, så hvorfor blande seg inn? Den som avslører Onkel Sams nokså simple motiver, straffes tilbake med samme mynt, alle parter har nok å jobbe med sin egen propaganda, i sine interessesfærer.

11 måneders studiestøtte - en apell

Denne ble fremført av undertegnede i november for et år siden, i regjeringskvartalet, under en demonstrasjon for 11 måneders studiestøtte.



Jeg heter Eivind Olsnes og jeg går i klasse 1G på førskolelærerlinja på høyskolen i Oslo. Pengene jeg lever på, de får jeg litt fra staten, litt fra morfar og litt fra egen innsats som freelancer. Allikevel vil jeg ikke betegne meg selv som en velstående mann.

Jeg VET at det er mange som ikke får penger hjemmefra. Foreldrene har ikke evne eller vilje til å støtte. Unga får klare seg litt sjæl også, ikke sant? Vi klarer oss. Vi klarer oss fint vi. Men det er ikke i kassa på McDonalds at vi lærer å bli gode psykologer. Det er ikke på Deli De Luca at vi lærer å bli gode lærere. Og det er ikke som oppvaskhjelp på Grand Hotel, at vi lærer å bli gode datateknikere. Vi jobber. Og vi lever. Men jeg tror at man må være temmelig gjennomsyret av New Labour propaganda, for å tro at dette skaper ideelle forhold for læring. Norge er et samfunn som er bygd opp rundt tankene likhet og brorskap. Innbakt i denne tankegangen, ligger også tanken om at mor stat skal ta seg av oss, dersom vi trenger det.

Ved at politikerne har forsømt oppjustering av studielån og stipend siden 70 tallet, har stipendets kjøpekraft sunket med rundt 50%. Dette vil si at en student som lever på kun stipendet i dag, lever på rundt halvparten av det moren og faren levde på, dersom de studerte på 70 tallet.

Vi tenkte vi måtte klare oss sjæl. Men så fikk vi et løfte. Soria Moria 2, ført i pennen av den rødgrønne regjeringen, lovte oss 11 måneders studiestøtte. De lovte oss altså, før valget, at vi skulle få denne måneden med ekstra penger. Men så ble det litt dyrt...

Følgende er en fiktiv samtale mellom en fiktiv finansminister og en fiktiv statsminister:
Jens: - Føkk, det ble dyrt dette!
Sigbjørn: - Ja, vi får væl glømme den der da kainskje.
Jens: - Kan vi det a?
Sigbjørn: - Sjå på det på denni her måten unge mann. Vi har itte lovet dem mær enn 7000 kroner mer i året. Det er 550 kroner i månten. Ville du bynt å stemme på et annet parti, for 550 kroner i månten?
Jens: - Nei, høhø.
- Vel, da var dæ oppe og avgjort, men nå må je stikke, limousinen venter. Du må kose deg i Køben da!
- Det skal jeg vettu, jetten venter. Høhø.