11 måneders studiestøtte - en apell

Denne ble fremført av undertegnede i november for et år siden, i regjeringskvartalet, under en demonstrasjon for 11 måneders studiestøtte.



Jeg heter Eivind Olsnes og jeg går i klasse 1G på førskolelærerlinja på høyskolen i Oslo. Pengene jeg lever på, de får jeg litt fra staten, litt fra morfar og litt fra egen innsats som freelancer. Allikevel vil jeg ikke betegne meg selv som en velstående mann.

Jeg VET at det er mange som ikke får penger hjemmefra. Foreldrene har ikke evne eller vilje til å støtte. Unga får klare seg litt sjæl også, ikke sant? Vi klarer oss. Vi klarer oss fint vi. Men det er ikke i kassa på McDonalds at vi lærer å bli gode psykologer. Det er ikke på Deli De Luca at vi lærer å bli gode lærere. Og det er ikke som oppvaskhjelp på Grand Hotel, at vi lærer å bli gode datateknikere. Vi jobber. Og vi lever. Men jeg tror at man må være temmelig gjennomsyret av New Labour propaganda, for å tro at dette skaper ideelle forhold for læring. Norge er et samfunn som er bygd opp rundt tankene likhet og brorskap. Innbakt i denne tankegangen, ligger også tanken om at mor stat skal ta seg av oss, dersom vi trenger det.

Ved at politikerne har forsømt oppjustering av studielån og stipend siden 70 tallet, har stipendets kjøpekraft sunket med rundt 50%. Dette vil si at en student som lever på kun stipendet i dag, lever på rundt halvparten av det moren og faren levde på, dersom de studerte på 70 tallet.

Vi tenkte vi måtte klare oss sjæl. Men så fikk vi et løfte. Soria Moria 2, ført i pennen av den rødgrønne regjeringen, lovte oss 11 måneders studiestøtte. De lovte oss altså, før valget, at vi skulle få denne måneden med ekstra penger. Men så ble det litt dyrt...

Følgende er en fiktiv samtale mellom en fiktiv finansminister og en fiktiv statsminister:
Jens: - Føkk, det ble dyrt dette!
Sigbjørn: - Ja, vi får væl glømme den der da kainskje.
Jens: - Kan vi det a?
Sigbjørn: - Sjå på det på denni her måten unge mann. Vi har itte lovet dem mær enn 7000 kroner mer i året. Det er 550 kroner i månten. Ville du bynt å stemme på et annet parti, for 550 kroner i månten?
Jens: - Nei, høhø.
- Vel, da var dæ oppe og avgjort, men nå må je stikke, limousinen venter. Du må kose deg i Køben da!
- Det skal jeg vettu, jetten venter. Høhø.